Çantamarta synger om noe vi alle kan identifisere oss med i den siste singelen fra deres neste prosjekt: tapt vennskap. Basert på karibiske rytmer og nikk til flamenco, leverer trioen dannet av Luis Lozano, Beni Casado og Omar Molina en inderlig sang om ‘melankolien’ ved å miste en venn. Det er dagens sang.
«Where is my friend, who does not answer my calls», synger Lozano i de første linjene i sangen. Temaet kunne lett tas til humorfeltet, men Çantamarta skriver ‘melankoli’ fra alvor. Dermed husker fortelleren temaene han snakket om med sin kollega («Han snakker med meg om rappere, gangstere og marihuana») mens du tilstår å gråte «natt og dag.»
Han forstår ikke «hvorfor han ikke lenger svarer meg» og begynner å lete etter alle slags grunner, som at «han dro» eller at «han ble lei av denne grusomme verden som dømmer mennesket». Det man tenker når man hører på sangen er at separasjonen skyldes det enkle livsløpet, som stadig gir oss og tar bort vennskap. «Alle har sitt liv», tenker kanskje fortelleren av temaet.
Men til tross for den livlige instrumenteringen til sangen, som hvis den hadde et annet tema ville være perfekt for å akkompagnere en sommersolnedgang, kunne ‘melankoli’ ha en annen betydning. Hvis vi spiller sangen på Spotify og klikker på tekstfanen, blir vi overrasket over ikke å se dette, men nødtelefonnumrene og selvmordsforebyggende telefonnumrene til forskjellige land, fra Spania til USA. Budskapet er klart: ring vennen din.
