Jim Legxacy fortsetter å være en av Storbritannias mest spennende artister. Han er også en av de mest konsekvente, noe som får en til å lure på hvordan han klarer å fortsette å gi ut flott låt etter flott låt. Etter utgivelsen av ‘black british music’ i 2025, med høydepunktene ‘stick’ og ‘father’, fortsetter den unge artisten å gi grunner til å lytte takket være utgivelser som ‘idk idk’. Det er dagens sang.
Produsert av Jim selv sammen med Joe Stanley, -fullstopnathan., henes, Boy Red og Vuko, er ‘idk idk’ ikke så langt unna stilen som artisten har dyrket. I stedet fortsetter han å utvikle sin eklektiske blanding av grime, R&B, afrobeat og pop på strålende måter.
Jim er en spesialist på å introdusere sterke fraser i en håpefull musikalsk kontekst, akkurat som ‘idk idk’. På denne måten synger han i refrenget om «å leve med mine feil», «kjempe med tankene mine» og søken etter en kur. Han vet at han har jobbet hardt, men det er her tvilen kommer inn. «Jeg vet ikke»: «Jeg ga dem alt, og de elsker meg ikke», toner han.
Artisten fortsetter å minne lytteren om hans tid uten et hjem («I was living on floors, I didn’t stop») på en base som skinner takket være en produksjon absolutt full av stimuli, i motsetning til hans melodiske vokallinjer. Hvis du slutter å være oppmerksom, går du glipp av viktige setninger som dette: «Hvis jeg dør som en legende, vil de begrave meg sammen med vennene mine?»
