Grimes kommer tilbake med ‘Accelerando’, den første singelen fra ‘Psy Opera’, hennes første album på 6 år. Tittelen kan hentyde til science fiction-romanen ‘Accelerando’ (2005) av Charles Stross, som forestiller en fremtid forvandlet av kunstig intelligens og teknologisk akselerasjon. En relevant referanse for en artist som har forsvart AI i årevis, selv om sangen ikke helt lever opp til hennes konseptuelle ambisjoner.
Det er techno-house-hype, cyberpunk-luft, robotstemmer, filtrerte skrik og litt flørt med transe, men produksjonen resulterer i en ærlig svak låt, uten engasjerende elementer, med mange lag og lite substans. Akkordene er for kjente selv for den typen musikk Grimes foreslår her. Som de sier på forumene, ser det ut som en dekket demo.
Hvis noe godt kan sies, er det at den i det minste klarer å skape en gjenkjennelig atmosfære som garantert vil forsterkes i videosnutten som har premiere i dag. Lyden har noe av kunstig futurisme, mellom dansegulvet og en science fiction-dystopi, som passer med universet til ‘Psy Opera’.
Det er også interessante øyeblikk i tekstene, som blander referanser til Barbie og Oppenheimer med bilder av lobotomier, maskiner og automater. «Oppenheimer Barbie, mindless machine army» er en god syntese av det apokalyptiske popbildet, mens «Sit back and let the machine in» ser ut til å oppsummere dedikasjonen til teknologien som går gjennom prosjektet.
Motsetningen er at en sang som virker interessert i teknologisk akselerasjon og maskinens fremtid ender opp med å høres ganske konvensjonell ut. Forfatteren av genialitet som ‘Oblivion’ fortsetter å tråkke på gasspedalen… nedover.
