Om en drøy måned har vi ‘Day and Night’, Carly Rae Jepsens nye album, som blir en dobbel. De to første forhåndsvisningene, ‘On Wire’ -med sine lag av forvrengte gitarer- og ‘After All’ -med en veldig Jungle-lyd-, har klart å overbevise halvveis, men det problemet bør ikke gjentas med den tredje forhåndsvisningen, ‘Don’t Leave Me on the Dancefloor’.
‘Don’t Leave Me on the Dance Floor’ er en sang fra ‘EMOTION’ og ‘Dedicated’, selv om den nattlige tonen i produksjonen gjør at den passer inn i andre del av albumet, den som er dedikert til natten. Det er dagens sang.
‘Don’t Leave Me on the Dance Floor’ har magien til de poplåtene som er laget for å danse og bevege seg på samme tid. Hvis produksjonen til CJ Baran – blant andre – blander markert bass og futuristiske synther i stil med Daft Punk, er melodien ren «pop-perfeksjon», med ekko av ABBA. Resultatet er en avrundet poplåt, en av dem som minner oss på hvorfor Carly Rae Jepsen vet hvordan man lager denne typen sanger som få andre.
Carly treffer den musikalske nøkkelen mens hun gjør dansegulvet til en metafor for frykten for å bli alene med natten eller noe annet (tidens gang? selve eksistensen?). «Ikke la meg være alene i mørket, jeg trenger deg på dansegulvet,» ber Carly, som i setningen «husk hvordan det føles å være den som tar meg hjem» ser ut til å snakke om behovet for å ha noen til å følge oss og returnere oss til et trygt sted.
