‘Jazz dreams’, Fine’s second album, is one of the great discoveries of 2026, as you have let us know in the comments. Albumet samler sanger komponert og arrangert med utsøkt økonomi og smak, som dekker territorier nær noirjazz, kabaret, slowcore, country og andre alternative lyder. Her voice, soft and velvety, is the ideal vehicle for spectacular melodies, despite the dark and disturbing nature of the proposal. The string arrangements of songs like ‘Portal’ also come in first time. ‘Jazz dreams’ is our current Album of the Week, so we take this opportunity to recommend five musically similar albums.
Julee Cruise / The Voice of Love (1993)
Det mest åpenbare valget etter ‘Floating Into the Night’, men Julee Cruise, Angelo Badalamenti og derfor ‘Twin Peaks’ er uunngåelige referanser for alle som nærmer seg Fines ‘Jazz-drømmer’. Utover tittelen peker Fines album til den samme drømmepop av amerikanske, country- og orkesterpåvirkninger som vi allerede fant i sanger som ‘Kool Kat Walk’ eller, selvfølgelig, ‘This Is Our Night’, og den tomme jazzklubbatmosfæren er den samme.
Stina Nordenstam / This Is Stina Nordenstam (2001)
In our review of ‘Jazz dreams’ we commented that songs like ‘Get In’ seemed to «traverse two different eras of Stina Nordenstam.» Specifically, we were referring to the raw guitars of ‘Dynamite’ (1996) and the submerged electronic percussion of cuts like ‘Circus’. Stinas album fra 2001 gjenopprettet lyder fra forskjellige stadier av karrieren, men hun delte også med Fine en komposisjonsfilosofi basert på introspeksjon og ensomhet.
Connan Mockasin / Caramel (2013)
Female voices occupy 99% of my listening, but there are also guys. Connan Mockasin is another reference to keep in mind if ‘Jazz dreams’ fits your tastes. Her finner vi ikke like mye country- og orkesterdrømmepopinnflytelse, men vi finner en slags proto-romspop med myke basser, flytende gitarer og fremmede stemmer som bare Connan kunne ha forestilt seg. The creepy single ‘I’m the Man, That Will Find You’ dresses a classic melody with the most murky arrangements. Et forgiftet «godteri».
Hope Sandoval & The Warm Inventions / Bavarian Fruit Bread (2001)
Fint er for Hope Sandoval hva Rumer var for Karen Carpenter: to vokalister nesten dobbeltgjengere, med sine forskjeller, men også med åpenbare likheter. For ikke å falle inn i det åpenbare å anbefale Mazzy Star, en gruppe som for tiden har en hit på de globale hitlistene med ‘Fade Into You’, er det verdt å gjenopprette Sandovals sideprosjekt og deres debut i 2001, som inneholdt så vakre stykker som ‘On the Low’, med Hopes stemme svevende over grunnlaget for americana pop og drømmeaktig folk.
Smerz / Believer (2021)
Smerz’s proposal, like that of ‘Jazz dreams’, offers a lesson in how to apply academic conservatory studies to the strangest pop imaginable. Og det er det beste av komplimenter. I ‘Believer’ sameksisterer uhyggelig vakre piano- og strykearrangementer (‘4 temaer’), trap-lignende perkusjon (‘Remember’, ‘Rain’), dekonstruert elektronikk (‘Flashing’) og til og med en merkelig ‘Sonette’. In terms of vocabulary and philosophy, it may be the closest proposal to ‘Jazz dreams’. ‘Believer’ is pop turned upside down, designed for those who are tired of the most predictable pop.
