Mindre enn ett år etter utgivelsen av hans debut i full lengde, ‘I Barely Know Her’, som ble fremført live i Spania med to konserter i Madrid og Barcelona, fortsetter Sombr å gi ut nytt materiale. Konsoliderer ‘Homerecker’ som en suksess -og som en av deres beste singler-, hvis videoklipp vi har analysert i dybden, kommer nå ‘Potential’.
I dette tilfellet er vitsen laget av seg selv: ‘Potensial’ hadde mye «potensial», men det påvirker nok en gang de samme tvilsomme avgjørelsene som til nå har definert Sombrs forslag: overproduksjon – spesielt romklang – og en merkelig lyrisk vaghet.
‘Potential’ skiller seg ikke helt fra lyden til ‘Homerecker’ og andre sanger på albumet som ’12 to 12′, siden den igjen er bygget på et tempo nær discomusikk, bare at instrumenteringen av gitarer, trommer og romklang tar oss mer til den mest ekspansive indierocken og klassisk pop. Sombr merke, kort sagt. Til sin fordel må det sies at lyden ikke er så vanlig i mainstream.
Så er det sant at noen produksjonsideer er noe tvungne, som den vokoderen som ligner den til Daft Punk som kommer inn på bestemte øyeblikk, og fremfor alt overfører hjertesorgstekstene igjen et tomrom. Det er ikke det at det ikke teller noe (det er tross alt pop), men at det, på jakt etter en viss universalitet, viser seg å være noe stereotypt og flatt.
Passasjer som «Hver gang vi våknet / jeg kunne se deg uten sminke» eller «Det var et vanskelig brudd, men jeg skrev noen sanger som gjorde meg berømt» utvikler seg fra en fullstendig mangel på konkrethet; den spesifikke referansen til hans berømmelse eller den typiske nostalgiske hentydningen («sånn vokste vi opp») prøver å utlede dybde til en sang som egentlig ikke har noen, uansett hvor storslått den høres ut. Og det høres sånn ut, uten tvil.
