Pitchfork har fullstendig endret sin forretningsmodell. For første gang på 30 år har amerikanske medier lansert et abonnement for 5 euro per måned. Ikke bare for å kunne se anmeldelsene (gratis kan du bare lese 2 hver måned), men også for å kunne skrive din egen anmeldelse. Samtidig har de offentliggjort hvilke kriterier de har fulgt gjennom alle disse årene.
Det som begynte som et helt uavhengig medie eies i dag av Condé Nast (Vanity Fair, Vogue, GQ…). Dette er grunnen til at den nylige kommersielle driften står i skarp kontrast til begynnelsen av nettet, der det ikke fantes noen type kommentarfelt fordi, rett og slett, ingen brydde seg. Det viktige var mediets notat og mening.
På grunn av den nåværende tiden, med fremveksten av teknologier som AI, er det stadig vanskeligere å ha et lojalt publikum. Pitchforks løsning er å skape fellesskap. Den beste måten å gjøre dette på? Vel, tillat interaksjon med lesere, som nå også kan få deres mening til å telle gjennom ‘Publikumspoeng’.
Av denne grunn har Pitchfork avslørt kriteriene som angivelig ble brukt for sine mye diskuterte poeng. Selvfølgelig vil medias abonnenter gi den vurderingen de finner passende etter egne kriterier, men utøvelse av åpenhet er uten tvil morsomt. Nedenfor er en gjennomgang av Pitchfork-kriteriene og albumene som passer dem.
10 – 5: «Gode» album
10: «Et mesterverk, et av de beste albumene i historien»
Naturligvis er en slik rundscore kun forbeholdt de beste av de beste. Det er også en øvelse i prediksjon, siden 10-eren er reservert for de prosjektene som vil være «kulturelt og estetisk viktige mange år fra nå, på en eller annen måte.»
Her kommer klassikere som ‘Animals’ av Pink Floyd, ‘London Calling’ av The Clash eller ‘1999’ av Prince. Andre er imidlertid ikke så åpenbare: ‘Homogenic’ av Björk, ‘In The Airplane Over The Sea’ av Neutral Milk Hotel eller ‘Fetch The Bolt Cutters’ av Fiona Apple, det siste albumet som har fått 10, har også denne poengsummen.
9-1 – 9.9: «Et monument, en øyeblikkelig klassiker»
Dette innlegget er dedikert til de albumene som høres «forut for sin tid», «tidløse» og som «umiddelbart blir en del av kanonen.» FKA Twigs ‘Eusexua’, Cindy Lees ‘Diamond Jubilee’, Radioheads ‘In Rainbows’ og Lana Del Reys ‘Norman Fucking Rockwell’ faller alle inn i kategorien.
Det eneste albumet i hele historien til Pitchfork som oppnådde en poengsum på 9,9 er ‘The Complete Motown Singles, Vol. 7: 1967’. At «hele sjangre kan skapes i kjølvannet» gir nå litt mer mening.
8.6 – 9.0: «En flott uttalelse, verdig din tid og energi, uavhengig av din smak»
Pitchfork forsikrer at et album med disse egenskapene må «overskride sjangere, kreve ny mark» og være et «totalt og tilsiktet kunstverk.» Det er her to Rosalía-album kommer inn: ‘El Mal Querer’, som er best rangert på plattformen med en 8,8, og ‘LUX’, den nyeste.
Disse prosjektene må «ha en aura som gjør dem avgjørende for deres sjanger, epoke eller artistens karriere.» Album som ‘BRAT’, ‘The Life of Pablo’, ‘Blonde’ og ‘Debí Tirar Más Fotos’ passer ganske bra til denne beskrivelsen.
8.0 – 8.5: «Viktig lytting, blant årets beste album»
Dette er et av bandene der flest album har kommet inn i plattformens historie, fra de første utgivelsene av Bad Bunny eller den siste av The 1975 til ‘Folklore’ av Taylor Swift eller ‘MOTOMAMI’.
Beskrivelsen peker på en «beherskelse av håndverket», «en del av tidsånden» og «å ta store risikoer». ‘MAYHEM’ av Lady Gaga, Addison Raes debut, ‘Blackout’ av Britney og ‘Ray Of Light’ av Madonna er noen av albumene vi kan finne her.
7.6 – 7.9: «Utmerket album, anbefales på det sterkeste»
I denne lille delen går Pitchfork for en flott beskrivelse som inkluderer «beste i klassen» av hver sjanger og de albumene som «ikke har noen dårlige sanger.» Større ord. Kylie Minogues ‘Fever’, samt Lady Gagas ‘The Fame Monster’ og ‘Born This Way’, faller inn i denne kategorien.
Album som «Happier Than Ever» av Billie Eilish eller «1989» av Taylor Swift er godt plassert, men «The Last Tour of the World» av Bad Bunny har noen faste sanger.
7.0 – 7.5: “Veldig bra album, anbefales”
I følge Pitchfork har ikke album som «Suck It And See» av Arctic Monkeys, «Eternal sunshine» av Ariana Grande eller «Ye» av Kanye West noen «blende» øyeblikk. Andre, som Billie Eilish sitt første album, Green Days ‘American Idiot’ eller Taylor Swifts ‘Midnights’ enten «spiller det for trygt og utfører alt veldig bra» eller «tar noen risikoer, men kan ikke få det til å fungere.»
6.6 – 6.9: «Bra album, med noen problemer, men verdig oppmerksomhet hvis du liker artisten eller sjangeren»
Reservert for de albumene som «starter sterkt og deretter blekner» eller som «inkluderer noen sanger som ikke sier noe mens de har en håndfull bemerkelsesverdige øyeblikk.»
Et av de mest kontroversielle valgene for denne kategorien vil uten tvil være Billie Eilishs siste album, ‘HIT ME HARD AND SOFT’. Også inkludert er ‘The Tortured Poets Department’, ‘Teenage Dream’ av Katy Perry, ‘Demon Days’ av Gorillaz og ‘Starboy’ av The Weeknd.
6.0 – 6.5: «Ganske bra, ikke bra, med noen uunngåelige problemer, men interessant»
Det ser ut til å være kategorien forbeholdt fans av artisten eller sjangeren. Det er derfor noen album som har kommet inn her på en rimelig måte er ‘Reputation’ av Taylor, ‘Fine Line’ av Harry Styles, ‘Kiss Land’ av The Weeknd eller det andre albumet av The 1975. Andre som ‘Rodeo’ av Travis Scott, mye innflytelsesrik i amerikansk trap, kolliderer litt mer.
5,6 – 5,9: «Anstendig»
Disse platene har «noen ting for seg, men en håndfull problemer ødelegger opplevelsen.» ‘The Life of a Showgirl’ av Taylor, ‘Some Sexy Songs 4 U’ av Drake eller ‘Utopia’ av Travis Scott passer ganske godt til beskrivelsen av mediet.
5 – 0: «Dårlige» album
5.0 – 5.5: «Ikke veldig bra, men ikke en total katastrofe»
Her går vi allerede inn på territoriet til direkte dårlige album. Det er slett ikke overraskende å se Ed Sheerans samarbeidsalbum, Calvin Harris ‘Funk Wav Bounces Vol. II’ eller Justin Biebers ‘SWAG II’ her. Imidlertid ville også ‘Born To Die’, Lana del Reys debut, inn. Dette vil ikke passe godt for mange mennesker.
4.0 – 4.9: «Ganske dårlig»
Tame Impalas siste utgivelse kommer inn her, til tross for at alle deres tidligere album ville vært blant de beste. ‘Currents’, med 9,3, ville være australierens høyest rangerte album. ‘Deadbeat’ har derimot ikke lidd samme skjebne.
Andre album som kommer inn her, og som ikke hever noen øyenbryn, er ‘143’ av Katy Perry, ‘Play’ av Ed Sheeran’, ‘Changes’ av Justin Bieber eller ’21st Century Breakdown’ av Green Day.
3.0 – 3.9: «Veldig dårlig»
Albumene til denne stripen er så «inkompotente» at det til og med er vanskelig å finne dem, heldigvis. Green Days live-album i deres ‘American Idiot’-æra, med tittelen ‘Bullet In A Bible’ ville være en av dem. Andre som vi har vært i stand til å finne er ‘Love Is Hell, Pts. 1 & 2’ av Ryan Adams eller ‘If the Ocean Gets Rough’ av Willy Mason.
2.0 – 2.9: «Forferdelig»
Ed Sheeran er en artist som er hatet og elsket i like stor grad, og absolutt ingen ville anse noen av prosjektene hans som et mesterverk, men å inkludere ‘Divide’ i denne kategorien virker overdrevent. Det er samme LP som har en av de mest suksessrike sangene i historien. «Shape Of You», åpenbart. Men det faktum at Lil Waynes siste album også er her, gir mye mening.
1.0 – 1.9: «Symptomatisk for et større problem i musikk eller verden»
Jeg kan ikke si noe i forhold til beskrivelsen med album som ‘Dust’ av Muggs eller ‘Mirror Eye’ av Psychic Ills, for for det hadde jeg måttet lytte til dem. Imidlertid er inkluderingen av ‘Anthem of the Peaceful Army’ av Greta Van Fleet en av de som ga mest mening på hele denne listen.
0,0 – 0,9: «Ingen verdi»
Hvis jeg sa at jeg kjente til noen av albumene som er inkludert i denne kategorien, ville jeg løyet åpenbart. Hva er «Feel No Fade» av Push Kings? Og ‘Uterus And Fire’ av Old Time Relijun? Hva skal et album hete «livmor og ild»? Det er store artister, som John Frusciante og Sonic Youth, som kan skryte av å ha et album med 0 på Pitchfork.
