I oktober i fjor spilte Triángulo de Amor Bizarro inn et live show for KWXP i Bilbao, antar vi rundt BIME. Konserten ble lastet opp i februar for å fremme en ny sang kalt ‘My Cathedral’.
Noen dager senere ble den første singelen fra deres nye, mye mer kommersielle album, «Sacrificio», delt, og på en eller annen måte glemte vi «My Cathedral». Det virket som om de hadde valgt dette temaet kun fordi filmingen fant sted i inkarnasjonskirken. ‘Min katedral’ nesten inne i en «katedral», etterlater veldig passende planer. Men tiden bekrefter at dette er den viktigste sangen i denne epoken. Ikke forgjeves er tittelsporet på albumet. ‘Min katedral’ er vår sang for dagen i dag.
‘Min katedral’ er komposisjonen som best oppsummerer håndverksfilosofien til Triángulo de Amor Bizarro. En langdistansekarriere utenfor musikkbransjen, i dette tilfellet å lage «et fartøy» med egne hender. Det er hans «catedraaaaaaal», synger Isa Cea.
Det forstås bedre med forklaringen de gir i intervjuene: «Albummet snakker om at vi kanskje må skape vår egen fremtid, og det er «My Cathedral.» At vi må gjenoppfinne alt litt, legge bak oss ting som kanskje ikke lenger er så moderne som de vil ha oss til å tro. Som sosiale nettverk, som det forfalte turbokapitalistiske systemet, og kanskje vi også må skape deres egen verden og la dem vike for en ny generasjon.
Produksjonen av albumet beriker liveversjonen som vi så i begynnelsen, med synthesizere som virker lånt fra OMDs ‘Joan of Arc’, noe som gir den et melankolsk preg. Alt dette uten å miste litt av energien som trommeslager Rafa Mallo etter hvert bidrar med, som skinner spesielt i det siste klimakset.
Bizarre Love Triangle har en agenda med dusinvis av konserter spredt over hele landet, som kulminerer i Barcelona og Madrid neste år. Ikke gå glipp av dem på rommene.
