Grammyene må fortsatt mene at dansemusikk er overfladisk, for det har de nok en gang ignorert i hovedkategoriene. Verken Madonna, Slayyyter eller Tame Impala klarer å bli nominert til Årets album, noe som gjør at verkene deres blir henvist til underkategorien dans, selv om i det minste Kevin Parkers band har klart å få nominasjonen til Årets plate for deres remiks av ‘Dracula’ med Jennie; og Slayyyter, som mer eller mindre akkurat har startet opp, konkurrerer om beste nye artist.
Madonna-tingen legger derimot til en tradisjon med no-shows som skal få frem akademiets farger. Hun har 7 priser, latterlig mye når artistene åpenlyst påvirket av henne, fra Beyoncé til Taylor Swift, teller dusinvis. Det var ingen Grammy eller nominasjon i noen kategori for «Like a Prayer», verken album eller sang. Det var ingen Grammy eller nominasjon i noen kategori for ‘Vogue’. Det var ingen Grammy eller nominasjon i noen kategori for ‘True Blue’, og heller ingen av de 5 verdenshitene. ‘Music’ mistet Årets popalbum til Steely Dans ‘Two Against Nature’, en rekord som Pitchfork hadde rangert med 1,6 av 10. ‘Music’ mistet også Årets plate til ‘Beautiful Day’, ja, U2-låten.
Da Madonna nok en gang feide scenen med ‘Confessions on a Dancefloor’, ble albumet og singlene nok en gang ekskludert fra hovedkategoriene for Grammy, og ble redusert til Beste dans. ‘Hung Up’ ble ikke engang nominert, noe som ga opphav til den absurde omstendigheten at Dua Lipas ‘Future Nostalgia’, et album åpent påvirket av ‘Confessions on a Dancefloor’, ble nominert til Årets album da Madonnas album ikke hadde oppnådd det.
Det må også erkjennes at Grammyene har endret seg mye over tid. På 80-tallet ble album av Michael Jackson og George Michael premiert, men generelt var den redaksjonelle linjen mye mindre pop, mye mindre kommersiell. ‘Nick of Time’ av Bonnie Raitt, ‘Back on the Block’ av Quincy Jones og ‘Unforgettable… with Love’ av Natalie Cole var de første vinnerne av Årets album på begynnelsen av 90-tallet. Det var noen veldig konservative år hvor verken ‘Nevermind’ ble nominert eller noe album av REM eller Radiohead ble belønnet. På den annen side virker Grammyene i dag som MTV Awards, en galla besatt av å komme i kontakt med unge mennesker og publikum. Dette er den eneste måten å forklare hvilke mindre verk av Taylor Swift og Bruno Mars er nominert for i store kategorier.
Som om å se at akademiet kom til å svette over ‘Confessions II’, har fannettstedet DrownedMadonna utarbeidet en lang artikkel som appellerer til machismoen og det historiske snobberiet av prisene, men også huske på at Pop Album er en kategori som ikke begynte å operere før i 1999, eller at det i mange år ikke var noen dansepriser. I det minste i denne underkategorien kommer Madonna til med 4 nominasjoner i 2027, og tjener også én til (beste popduo for ‘Bring Your Love’).
Madonna har laget, nesten 70 år gammel, det som kan være det nest beste albumet i karrieren, og det har ikke Grammyene lagt merke til. Det er ikke slik at det er første gang det har skjedd dem heller. De flyttet også «The Next Day» og «Blackstar», Bowies to siste album, som han ga ut rundt samme alder, til mindre kategorier. Hvis spørsmålet skal være hvorfor tar vi hensyn til dem i det hele tatt. I år har de bare én mulighet til å forløse seg selv: ved å belønne det eneste albumet som var bedre enn ‘Confessions II’ som var der. Den heter ‘LUX’.
