Det var en skikkelig storm i Madonna-forumene, nok en gang, om hva Madonna, etter mer enn 40 år med karriere, måtte gjøre. Madonna måtte presentere den andre delen av ‘Confessions on a Dancefloor’ med en sololåt som ‘Hung Up’. Uten distraherende funksjoner som Justin Timberlake og Maluma, begge mye bedre enn fansen deres klarte å identifisere.
Til slutt: verken for deg eller meg. Madonna har presentert ‘Confessions II’ med albumets intro, ‘I Feel So Free’, en sang som spesielt har knyttet seg til 90-tallsfansen takket være dens talte ord og forseggjorte struktur, med en mangefasettert bruk av Lil’ Louis’ mannlige stemme. Han vil sikkert aldri oppdage at han spiller den typiske krypen som nærmer seg deg på dansegulvet. En gratis oversettelse av det snart ikoniske «don’t be a vibe kill» ville være:
-Hvordan går natten, vakre?
– La meg være i fred, takk.
Og nå slipper han løs det tunge artilleriet: en «Bring Your Love» av kommersiell og vennlig karakter som har som mål å glede eller i det minste ikke plage hitspillelistene, akkurat som «Popular» ikke plaget noen.
Når det gjelder versjonen presentert live på Coachella, er det bemerkelsesverdige forskjeller. Den viktigste er at introen virker helt beslektet med den «kontinuerlige blandingen» som ‘Confessions II’ vil ha, etterligner strukturen til ‘Confessions I’. Det vi hører i begynnelsen av denne fremtidige «spor 4» virker som slutten av spor 3. Madonnas stemme ser også forfalsket ut i motsetning til den naturligheten hun dukket opp med på Coachella: vi identifiserer spesielt stemmen hennes i de talte delene. For resten fremstår begge noe kamuflerte, som Lady Gaga og Ariana Grande i ‘Rain on Me’.
Sangen er morsom fordi kjemien med Sabrina Carpenter er slik at selv bakfra ser de ut som samme person. Begge kommer for å synge om kjærlighet og frihet bortsett fra «tall» og «hatere», i et selvrefererende tema.
Og jeg snakker ikke om de overdrevne appellene «Madonna, Sabrina». Men fra det feministiske sitatet til «Express Yourself» eller tidlig 90-tallsmote som gjennomsyret «Vogue» og hele «Erotica». «Good Life»-eksemplet, så diskret, gir mening. Det er en 100 % Madonna-sang, der Sabrina passer inn, som alltid har hatt en veldig lik ugagn. Ikke et Sabrina-tema som M er skoet inn i.
‘Bring Your Love’ gir oss ikke den musikalske revolusjonen til ‘Music’, og heller ikke en «gjenoppfinnelse» selv i betydningen ‘Medellín’, men det er sannsynlig at den klarer å introdusere Madonna for en generasjon med unge mennesker som knapt visste hvem hun var. Etterpå, og på grunn av Stuart Prices spill i klubber, ser albumet ut til å være mye mindre vennlig. La oss huske at døden vil være et av hovedtemaene. ‘Bring Your Love’ virker som en god måte å glemme henne denne sommeren, i hvert fall i 3 og et halvt minutt.
Lader …