Mange forbinder kunstig intelligens med fremtiden.
Noe som kommer senere, kanskje om ti eller tjue år.
I realiteten er teknologien allerede dypt integrert i norsk hverdag, ofte uten at folk er klar over det selv.
Det skjer stille, i bakgrunnen.
Og nettopp derfor legger få merke til hvor omfattende bruken faktisk er.
KI er allerede en del av hverdagen
Kunstig intelligens brukes i dag i langt flere situasjoner enn mange forestiller seg.
Når en betaling godkjennes på sekunder, når en kundeservice svarer raskere enn før, eller når et bilde automatisk forbedres, er KI ofte involvert.
I Norge brukes teknologien blant annet til å analysere store datamengder, forutsi atferd og optimalisere tjenester.
For brukeren fremstår det som «smarte systemer», men bak ligger avanserte algoritmer som lærer kontinuerlig.
Mange bruker KI daglig uten å vite det, rett og slett fordi den er blitt usynlig.
Banker, butikker og forsikring bruker KI i det stille
I finanssektoren spiller kunstig intelligens allerede en sentral rolle.
Systemer analyserer transaksjoner i sanntid for å oppdage svindel, vurdere risiko og avgjøre om betalinger skal stoppes eller godkjennes.
Også i butikker brukes KI til å styre priser, anbefale produkter og optimalisere lagerbeholdning.
Hva som tilbys deg først, eller hvilke kampanjer du ser, er ofte resultatet av automatiserte vurderinger.
Forsikringsselskaper bruker lignende teknologi til å analysere skader, vurdere krav og i noen tilfeller avgjøre utbetalinger raskere enn før.
Offentlige tjenester er også berørt
Også det offentlige har tatt i bruk kunstig intelligens.
Systemer brukes til å sortere søknader, prioritere saker og avdekke avvik i store datamengder.
I noen tilfeller bidrar dette til raskere saksbehandling.
I andre tilfeller reiser det spørsmål om transparens og kontroll.
For den enkelte innbygger er det ofte uklart når en avgjørelse er tatt av et menneske, og når den er foreslått eller påvirket av et automatisert system.
Mange vet ikke at de blir vurdert av algoritmer
En av de største endringene er at vurderinger som tidligere ble gjort manuelt, nå skjer automatisk.
Kredittvurderinger, prioritering av henvendelser og risikovurderinger skjer ofte uten direkte menneskelig innblanding.
Dette betyr ikke nødvendigvis at systemene tar endelige beslutninger.
Men de påvirker hvilke saker som får oppmerksomhet, og hvilke som havner nederst i bunken.
For mange skjer dette helt uten innsikt i hvordan vurderingene faktisk blir gjort.
Effektivt – men ikke uten risiko
Tilhengere peker på at kunstig intelligens gir mer effektive tjenester, færre feil og raskere prosesser.
Systemene jobber døgnet rundt og håndterer enorme mengder informasjon som mennesker aldri ville klart alene.
Samtidig finnes det klare utfordringer.
Algoritmer kan forsterke skjevheter i dataene de trenes på, og feil kan bli vanskelige å oppdage når prosessene er automatiserte.
Manglende innsyn gjør det også krevende å forstå hvorfor enkelte avgjørelser tas.
En utvikling som allerede er i gang
Kunstig intelligens er ikke noe som kommer.
Den er her allerede, og bruken øker år for år.
For mange nordmenn skjer møtet med KI helt ubevisst, gjennom tjenester de bruker hver dag.
Spørsmålet fremover er ikke om teknologien skal brukes, men hvordan den skal reguleres, forklares og kontrolleres.
For i det øyeblikket beslutninger tas uten at folk vet hvem – eller hva – som tok dem, angår det langt flere enn man kanskje tror.
