I disse dager har Soraya gitt ut et nytt album, ‘ILÚMINA’, fullstendig dedikert til dansemusikk. Veddemålet minner om ‘Dreamer’ (2010) fra femten år siden, men forslaget til ‘ILÚMINA’ trekker på en iskald og nordisk stil, og gjenoppfinner igjen kunstnerisk den som var deltaker på Operación Triunfo og senere Spanias representant i Eurovision.
Vekslende tekster på spansk og engelsk, Soraya trekker på trance (‘Soy real’), hardcore (‘Fénix’), tysk eurodance (‘Heaven Knows’) eller Swedish House Mafia high (‘Earthquake’) for å heve seg over ultraeuropeiske, klubber og mørke atmosfærer. Og for å vise videoklippet til ‘Soy real’, der Arnelas fremstår utkledd som en spektral vokter av skogen: det ser nesten ut som Fever Ray.
‘ILÚMINA’ inkluderer også singelen ‘Placebo’, med en latinsk chill og melankolsk følelse – ikke for ingenting lukker den albumet -, transen til ‘Dance or Die’ eller ‘Sundance’, som vises på lydsporet til ‘Maspalomas’ (2025). Albumet åpner med en enorm selvbekreftende hit, der Soraya går sin egen ‘Iconism’, og gir «ren hedonisme», «hypnose», «styling», «protagonisme» og «narsissisme» og, som du ser, rimer overalt. Den beste, den der han erklærer at «det er i nivå med å bli avantgarde/catwalk på banen». Ren «magnetisme» også.
