Fra klassikeren ‘Personal Jesus’ (Depeche Mode) regissert av Anton Corbijn i Tabernas-ørkenen i Almeria, til den skremmende ‘Blind Kings’ (Chelsea Grin) regissert (det vil si) av Tim Burton, som går gjennom den postmoderne ‘Old Town Road’ av Lil Nas.
‘Homewrecker’, regissert av Gus Black (en vanlig regissør av Mckenna Grace-klipp), legger til denne tradisjonen ved å introdusere en metallspråklig vri. Videoen åpner med et skudd av en flott solnedgang der Sombr perfekt kunne huke seg ned, gripe en håndfull skitt og, med neven hevet, si: «Jeg setter Gud som mitt vitne …».
Derfra viser klippet en hel katalog av vestlige troper: pistolkjempere, pelanduscas (spilt av influenceren Quen Blackwell), truende utseende og det latente løftet om en Sergio Leone-lignende duell. Men etter et minutt flyr historien opp i luften som en lue truffet av et skudd. Plottet med filmingen bryter inn i rammen, bryter fiksjonen og inkorporerer en ny karakter: regissøren selv (spilt av Milo Manheim, hovedpersonen i Disneys «Zombies»-saga).
Denne utfoldelsen introduserer et interessant lag med lesing: konflikten, en kjærlighetstrekant i læreboken, utvikler seg samtidig på to nivåer, fiksjonens og dens egen filming, som stadig flettes sammen og forvirrer. Det er aldri helt klart når paret opptrer og når de flørter.
Til slutt beveger duellen seg fra det diegetiske universet til settet: en kamp mellom regissøren og hovedpersonen, og en avslutning verdig en romantisk western med elskerne som flykter sammen i galopp. Epilogen legger til et nytt lag med omlesning: et falskt uttak av en falsk filming.
