Om litt mindre enn en måned vil vi kunne lytte til den utvidede versjonen av ‘Worst Girl in America’ av Slayyyter, faktisk et helt nytt album som består av 9 sanger, på samme måte som gjenutgivelsene av ‘The Fame Monster’ eller ‘Cannibal’. Lyden av singlene som er sluppet så langt fra ‘Worst Man in America’, peker også mot den første scenen til Gaga og Kesha, selv om de er drysset med to mils indie med festivalkall, elektronika og glimt av rave.
Det var dit for eksempel singelen ‘Brand New Chanels’ tok oss, og det var dit ‘Hey Boyyy’ også tok oss, en hel øvelse i indie-sleaze designet for store messer å synge og danse i friluft. Det er til og med visse glimt av The Chemical Brothers i arrangementene og i bruken av sireneeffekter som formidler en følelse av fare, samt plukkinger som refererer til føll. Alt dette fører til et overraskende vakkert refreng, mens bakgrunnsrytmen ser ut til å gå på 200 i timen.
Tekstene skildrer forvirringen av en forelskelse («Jeg kjenner ham ikke godt, men jeg kryper»), med en blanding av nerver, usikkerhet og lyst («Jeg er for gammel til å føle, mer enn ingenting»). Slayyyter kan ikke la være å «rødme» eller vise sitt ønske om å være sammen med noen, og «Hey Boyyyy» fanger det adrenalinkicket som oppstår når noen begynner å røre på noe inni deg. Temaet er løst i en mer forvrengt slutt -ååå ropt- enn forventet.
