Mange fans av The Strokes har ikke vært helt fornøyd med den første forhåndsvisningen av deres neste album, det forventede ‘Reality Awaits’, som vil være tilgjengelig 26. juni. Dette kan tilskrives Julian Casablancas’ autotuning, til «enkelheten» i komposisjonen eller til og med lengden på sangen, som kanskje ikke burde ha overskredet 3 og et halvt minutt. «Going Shopping» er i det minste gøy. Det er dagens sang.
Sangen nådde først bandets fans via kassett. Kort tid etter gikk ‘Going Shopping’ rundt på internett, bare for at bandet offisielt skulle gi ut sangen dagen etter at de hadde sendt ut båndene.
Produsert av Rick Rubin, ‘Going Shopping’ er en sommerjam som ikke prøver å bli for komplisert. Nettopp, som fortelleren i selve sangen. Musikalsk skiller sangen seg ut for sin retro-estetikk, spesielt i keyboardene og den forvrengte og åttitallstonen til de to gitarsoloene. Hvis vi skal anta at alt er tapt, få det i det minste til å høres dansbart ut.
«Jo verre virkeligheten blir, jo mindre vil du høre om den», synger Casablancas i første vers. New York-kunstneren maler et klart bilde av den rådende mentaliteten i 2026, og nevner forfølgelser med «ord i stedet for klør», vanskeligheten med å være støttende «når du har kule ting å miste» og byggingen av «slott med bein fra døde trær».
Casablancas tar avstand fra alt dette og overgir seg til den moderne justeringen. Han vil bare «gå på shopping», være en «7-fots zombie» og høre på favorittsangen hans på kjøpesenteret. Slik synger han det like før han går inn i refrenget, en skikkelig ‘øreorm’: «Jeg skal til landet / Ikke så langt / jeg mister forstanden».
Til slutt bruker New York-bandet den klassiske ressursen å lage en sang som høres glad og optimistisk ut med tekster med apokalyptiske innslag. Det er rom for alderisme også her, med Casablancas som synger om seg selv: «Jeg har tenkt på hva jeg vil si, men nå er jeg en gammel mann / Minst, det er det de forteller meg.»
Lader …