På den første dagen av Primavera er det to hovedpersoner: Cameron Winter (og gjess) og værmelding. Noen til det bedre, andre til det verre. Først om morgenen, for nå, holder været seg bra, og det er et stort publikum for å se Cameron Winter på Auditori. Til og med billetter til festivalen får en liten kollaps allerede klokken 16.00. Derfor retter jeg skrittene mine til havnescenen for å se portugiserne Pause.
Dette er hans avskjedsturné. Jeg trodde de spøkte, men nei: de forteller oss at hvis vi ser dem igjen, er det fordi «vi solgte oss selv veldig dyrt.» En skam: deres siamesiske trommer har full kapasitet, som gitar, bass og programmering. Forslaget deres blander litt matterock med litt psykedelia, til og med tropicalia. Og alt har en viss marsjfart, mellom dansingen (til tross for den rådende heten) og den tropiske roen, helt til de akselererer som maskingevær, og gir oss en god bom for å fullføre det. Trommeslagerne kommer til å ende opp med skinn!
Stien fra havnen til Revolut-scenen er tydelig (takk, Cameron!) og går veldig raskt. Jeg satt igjen og ønsket å se showet Blodappelsin ved Paral·lel 62, men det var ikke hell med reservasjonen. Så jeg må se den på en stor scene, omgitt av italienske papegøyer. Konserten forblir ganske tro mot manuset som min kollega Jordi forklarte i sin kronikk på tirsdag. Kanskje her, blant så mange mennesker, hans Arthur Russell-stil elektriske cello-versjon av ‘How Soon Is Now?’ Den har en enorm mottakelse. Og til tross for avstanden, mister den ikke den sjelfulle varmen.
Dev Hynes deler vokaloppgavene med sine fantastiske backup-sangere, Ian Isiah og Eva Tolkin, sistnevnte som er i stand til å få oss til å ikke gå glipp av Caroline Polachek. Han deler også opp de instrumentale oppgavene: Dev er et vanvidd av kommer og går mellom keyboard, gitar… Han virker veldig glad i ‘Vivid Light’. Jeg er lykkeligere, hvem klarer å komme seg videre og bli kvitt papegøyene. Jeg tilgir ham for å kutte ‘Mind Loaded’, fordi ‘Best to You’ blir til en gledelig fest. For å runde det av hadde det vært perfekt om alle de saksene du hører var tilstede og ikke forhåndsinnspilt. Men vi tilgir ham for å ha gitt Prince lufte til «Du er ikke god nok». Eller gjør ‘Charcoal Baby’ til en purita funky syltetøy.
Selv om den som tar ledelsen er Tariq Al-Sabir, som bortsett fra å spille nesten alt, legger inn noen herlige vokaler på ‘Countryside’. I mellomtiden spiker Eva det i finalen «The Field». Dev virker som han vil fortelle oss noe på slutten av konserten, men applausen og jubelen fra publikum avbrøt ham. Smil og hold kjeft. Det har vært en ekstraordinær konsert. Kanskje du savner den kvaliteten på tilbaketrukkethet på soverommet som ‘Essex Honey’ puster, den overnaturlige delikatessen som går gjennom hele albumet. Kanskje det hadde vært å foretrekke å ha gledet seg over konserten i en mer tilbaketrukket setting. Men å se Blood Orange på topp er et privilegium.
På Schwarzkopf-scenen skal jeg se hvordan han har vokst LaBlackie siden jeg så den på Monkey Week i 2023. De første vanndråpene begynner å falle, men det virker ikke som noe viktig. Enda kulere og morsommere trenger hun bare seg selv, showjenta og basejenta for å fylle det hele. Han åpner med ‘New York’, fra sin EP ‘2070’. Han henvender seg til publikum på katalansk og slipper løs hiphopen sin uten innrømmelser. Han skyter oss med «Fugitive»-pistolen. Men rundt klokken 20 begynner regnet å bli verre. LaBlackie oppmuntrer oss når han ser oss bli våte.
Og det er gøy, og vi danser alle i våre billige fargede regnfrakker. Han spør oss om vi liker reggaeton. Men annen musikk begynner å høres i bakgrunnen. Jeg snur meg, og på havnescenen spiller de… The New Eves? Jordbruk? Har de vært avanserte? Teoretisk sett er begge scenariene påfølgende, og på det tidspunktet er ingen planlagt. Og plutselig går det fine regnet over til et regnskyll med mye vind, noe som gjør oppholdet svært ubehagelig.
Regnet blir verre, og jeg velger en foreløpig tilbaketrekning til det gir seg. Det jeg ikke vet, når jeg forlater lokalene for å søke ly og hvile et øyeblikk, er at jeg ikke lenger kan komme inn igjen: informasjonen kommer i støt og noen kanselleringer er bekreftet. Så den foreløpige tilbaketrekningen blir dessverre endelig. Jeg står igjen uten Massive Attack eller Father John Misty eller… I morgen blir en annen dag…
