I det siste har vi hørt nye julesanger fra artister som Hilary Duff, Sufjan Stevens og Olivia Rodrigo. Stevens har gitt ut et julealbum og Alanis Morissette har gjort det samme med ‘Good Weather for Immaculate Conception’.
Albumet, presentert med et fint cover, veksler klassiske julesanger, men ikke bare de mest typiske, men også sanger som ‘River’ av Joni Mitchell, med originale komposisjoner. En av dem har blitt valgt ut som singel: den har selve Alanis-tittelen ‘To an Empath at Christmas Time’ og er en slags pop-rock med ekko av grunge og lyden fra 80-tallet. Det er ikke helt den mest festlige julesangen, men det later den heller ikke til å være.
‘To an Empath at Christmas Time’ er akkurat det, en sang rettet mot de mest empatiske menneskene. Den reflekterer over den følelsesmessige overbelastningen til de som er spesielt sensitive, forpliktelsen til å være glad i julen og kontrasten mellom festdekorasjoner og en sinnstilstand som kan være «trist» fordi verden også er det.
Uten å være den beste popsangen, må originaliteten til budskapet berømmes. Med linjer som «Din dyrebare følsomhet har fått deg til å føle at det er en forbannelse og en forbrytelse», «Disse julemelodiene, med gaver overalt / Det er ikke det at jeg ikke er takknemlig / Det er at det er triste akkorder i lyden» eller «Kroppen din holder alt inne,» tilbyr Alanis en sang som sier at du ikke er forpliktet til å være glad i julen.
Utgivelsen av ‘Good Weather for Immaculate Conception’ har imidlertid blitt overskygget av en uttalelse fra Alanis Morissette som har tiltrukket seg en del medieoppmerksomhet. I en podcast har artisten delt informasjon om sin seksuelle legning: hun anser seg selv som panseksuell, det vil si at hun er tiltrukket av mennesker uavhengig av kjønn. For henne er tiltrekning ikke begrenset til menn eller kvinner, men kan oppstå mot mennesker av enhver kjønnsidentitet.
