Vigdis Eidsvåg

Oppvokst som guttejente inneklemt mellom en eldre og en yngre bror med sterk vilje og kraftfulle meninger, og besatt av utferdstrang og utpreget nysgjerrighet på både livet og verden. Vigdis Eidsvåg er en moden kvinne som er mørk og mjuk og som har solid bakgrunn for egne meninger.

Barnefødt i Sauda mellom fjord og stupbratte fjell,

Hun er ikke det man vanligvis kaller for pen, men hun er like vill og vakker som de fjelltoppene hun vokste opp under. Øynene er like blå som det havet som hun alltid lengtet etter. ("Mor er født ut i havgapet, og har aldri falt ordentlig til ro inni trange fjorder.") 
I en verden hvor kvinnelige platedebutanter knappest er fylt sytten når de skysses rundt fra radiostasjon til radiostasjon for å snakke meningsfylt om sine dype tekster (helst på engelsk)fra et langt og erfaringsrikt liv – gud hjelpe oss slik en vanskelig oppvekst en del av dem må ha hatt – fremstår Vigdis Eidsvåg som noe av en anakronisme. Alenemor til 3 voksne gutter, hyppig benyttet visesanger og kåsør for oljedirektører og finansinstitusjoner, nyuforelsket noen-og-førti-år gammel og på vei til å bli innvandrer til landets hovedstad for første gang i sitt liv, er hun…. skal vi si en annerledes førstereisjente på platemarkedet.

Hennes debutplate, "Mørk og mjuk", utgitt på selveste kvinnedagen 2003, er noe så sjeldent som en samling magiske melodier og tekster, tolket med en djerv og livserfaren, men samtidig nådeløs naken nøkternhet og stil. Det skinner i perlemor, det blinker i solstråler på åreblad, men stillheten når platen er ferdigspilt er nesten intens.

I tillegg til egne tekster, har Bjørn Ljung, Gunnar Roaldkvam og Ingvar Moe bidratt på tekstsiden, mens melodiene er skrevet av den eminente Sauda-musikeren Magnar Birkeland. Og ikke minst: Per Hillestad har produsert, en produksjon som er noe av det lekreste man har hørt i nyere tid. 

- Jo da, jeg har stått på barrikadene mye i mitt liv, sier Vigdis Eidsvåg. I ungdommen, i Sauda, sto hun på fabrikkarbeidernes side. Men: Det er en ting jeg aldri har tålt i hele mitt liv, og det er urettferdighet. Uansett hvem den måtte gå ut over.